10 trinn til å skrive effektiv e-post
12 juni 2016
Én ting er å få kontroll over mengden e-post i innboksen din, en annen er å skrive e-poster som ikke kaster bort din eller mottakernes tid. Her er en guide til å skrive effektiv e-post.
Denne teksten er gjesteblogget av innholdsrådgiver Marit Letnes. Først publisert på innholdsskolen.no
Merlin Mann mener at det kun finnes tre grunner til å skrive e-post i jobbsammenheng:
- Å gi informasjon
- Å be om informasjon
- Å be om at noe skal gjøres
Når du sender e-post er det helt avgjørende at det er tydelig for mottaker hvilken type e-post de nettopp har mottatt, skriver Ida Aalen i jobbsmartere.no.
1. Start med starten
Det første leseren ser er emnefeltet/subject. Hva handler denne e-posten om om?
En e-post bør handle om ett emne. Vil du ha svar på flere spørsmål, send heller separate e-poster per emne.
Hjelp mottakeren. Skriv en god beskrivelse i emnefeltet.
Gode emnefelt
- Forklarer hva e-posten gjelder
- Gjør det lett for mottaker å avgjøre om det er relevant eller ikke
- Gjør det enklere å finne igjen e-posten ved søk i innboksen senere
Hvilket emne er best?
”Hei”
”Fest”
”Avslutningsfesten”
”Meld deg på avslutningsfesten innen 30. juni”
”Avslutningsfest: Meld deg på innen 30. juni”
”Avslutningsfest: 30. juni er siste frist”
Fasit: den siste er kortest og mest konsis, og vinner derfor denne runden.
2. Flere temaer, flere e-poster
Å holde seg til ett emne per e-post bidrar til å holde epost-dialogen oversiktlig og håndterbar.
Er det vanskelig å skrive et godt og beskrivende emne, sier du? Det er ofte et tegn på at du tar opp for mange tema i én e-post. Da er det smart å dele det du vil si opp i flere e-poster.
Dette gjelder spesielt om du vil ha tilbakemelding. Hvem har ikke opplevd å spørre om flere ting, og folk bare svarer på det ene, og ikke på det andre?
Altså: nytt tema eller ny oppgave = ny e-post.
Nødløsning: nummerer spørsmålene du stiller, og be eksplisitt mottakeren om å svare på alle.
Hvis du har mange spørsmål, kan det hende at det er bedre å ta en telefon eller et møte.
3. Det viktigste først i e-posten
Hvis du ber om informasjon, eller at noe skal gjøres, gjør det klart i første avsnitt.
Følg innholdsrådgiverenes mantra og gjenta etter meg:
- De viktigste ordene først i setningen.
- Den viktigste setningen først i avsnittet.
- Det viktigste avsnittet først i e-posten.
Er målet med e-posten å informere, skriv gjerne ”til info”, ”til orientering” (eventuelt forkortingen T.O.) eller FYI (for your information) i den første linja i brødteksten.
4. Unngå kopi-kaos
Kopi-politikk på e-post er egentlig verdt et eget blogginnlegg. Her er det store kulturforskjeller mellom ulike organisasjoner. Og det mangler ikke på historier om folk som ikke sett forskjell på «reply all» og «reply» og sendt e-post til feil folk. Send kopi til andre slik du vil at andre skal sende kopi til deg.
5. Formater for leservennlighet
Ikke la det du virkelig vil ha frem drukne i tekst.
Ofte har vi mye på hjertet, og vi vil være hyggelige og personlige. Men tid og oppmerksomhet er dessverre knappe ressurser for menneskeheten i dag.
Kutt pjattet. Kom til poenget.
Eyetracking-studier har avdekket mye om hvilke grep som gir god lesbarhet. God lesbarhet øker sjansen for at vi faktisk får med oss teksten. Alle skumleser før vi avgjør om noe er verdt å konsentrere seg om å lese nøye eller ikke.
Dette vet vi om lesbarhet på skjerm
- Første avsnitt har størst sjanse for å bli lest
- Det første ordet i hver avsnitt blir oftest skumlest
- Korte avsnitt med luft mellom har større sjanse for å bli lest
- Kulelister blir ofte lest
- Tall skrevet med siffer, ikke bokstaver, har større sjanse for å bli lest
Ut i fra denne kunnskapen kan vi ta grep for å skrive effektive e-poster.
Fra pjatt til poeng i 4 steg
Du kjenner kanskje igjen e-poster som dette?
(Eksemplene er hentet Ida Aalens ”slik skriver du e-post som ikke kaster bort din og andres tid” (2013) på slideshare. )
1) Den pratsomme
”Hei alle sammen, og takk for sist! Det ble snakket en del om at vi kanskje burde bli mer strukturerte i hvordan vi angriper denne vårens aktiviteter. Vi snakket om at vi var litt dårlig koordinert i fjor, og at vi gikk glipp av mange muligheter. Så jeg tenkte at vi kunne ha en workshop for å jobbe mer med dette, f eks på onsdag formiddag eller på torsdag ettermiddag? Må nesten være på formiddagen på onsdag for da skal jeg hente i barnehagen. Er det stemning for dette?”
2) Den litt prioriterte
Her har vi flyttet det viktigste først, og satt inn luft.
”Hei alle sammen! Kan vi ha en workshop på f eks onsdag formiddag eller på torsdag ettermiddag? Må nesten være på formiddagen på onsdag for da skal jeg hente i barnehagen. Er det stemning for dette?
Sist vi møttes ble det snakket en del om at vi kanskje burde bli mer strukturerte i hvordan vi angriper denne vårens aktiviter. Vi snakket om at vi var litt dårlig kordinert i fjor, og at vi gikk glipp av mange muligheter. Så jeg tenkte vi kunne ha en workshop for å jobbe mer med dette.”
3) Den uten fyllord
Vi skriver om til en enda mer forenklet og kortfattet versjon:
”Hei alle sammen! Kan vi ha en workshop på f eks onsdag formiddag eller torsdag ettermiddag?
Formålet med workshopen er å finne ut hvordan vi kan koordinere aktivitetene våre bedre i 2016.”
Men denne e-postteksten har fremdeles forbedringspotensiale ut fra hva vi vet om leservennlighet.
Siste steg:
4) Den effektive
Hei!
Kan vi arrangere en workshop enten
- Onsdag kl 9.00-12.00 eller
- Torsdag 12.00-15.00?
Formålet med workshopen er å finne ut hvordan vi kan koordinere aktivitetene våre bedre i 2016.”
Den er konkret, er lett å lese og har størst sjanse for å bli besvart på en effektiv måte.
6. Få bedre oversikt over alternativer
Kulepunkter øker altså sjansen for at mottakerne ser og leser det du vil ha frem. Har du flere alternativer, er kulepunkter gull. Se forskjellen på disse to:
- «Skal vi møtes torsdag kl 10, fredag kl 13, onsdag etter kl 9 eller fredag 14. Kl 9?»
- «Hvilket av disse tidspunktene skal vi møtes?
- Torsdag 4. Juni kl 10
- Fredag 5. Juni kl 13
- Onsdag 12. Juni kl 9
- Fredag 14. Juni kl 9″
Eller enda bedre, gå ut fra innboksen. Skal du ta en avgjørelse som involverer flere alternativer er det ofte mest effektivt å sende en doodle!
7. Skriv kort og konsist, men ikke for kort
Hvor kort bør en e-post egentlig være?
Unngå å kinesisk vanntortur. Små drypp over lengre tid kan bli en pinsom opplevelse.
A: Kl 11:21 ”vet ikke helt hva jeg synes….”
B: Kl 11: 25 ”Skal jeg gjøre det litt kortere, og kanskje finne et bilde i tillegg?”
A: Kl 12:04: ”Det må fikses”
B: Kl 12:13 ”At jeg fikser det eller at du fikser det?”
A: Kl 12: 14 ”jeg.”
B: Kl 14:38 ”Fikser du bare bildet eller teksten også?2
A: Kl 15:39 ”Fikser bildet”
A Kl 16:01: ”Har du fikset teksten? Jeg går fra jobb nå”
B: dagen etter: ”OK”
Det samme gjelder med innkallinger, eller e-poster der du vil at folk skal gjøre noe:
”Hei!
Kan vi arrangere en workshop enten
- Onsdag kl 9.00-12.00 eller
- Torsdag 12.00-15.00?
Formålet med workshopen er å finne ut hvordan vi kan koordinere aktivitetene våre bedre i 2016.”
Denne er kanskje litt i korteste laget. Mottakeren er bedre forberedt hvis du legger til:
”Bakgrunnen er evalueringsmøtet vi hadde 17. desember, hvor det kom fram at vi 2015 gikk glipp av mange muligheter fordi vi ikke kommuniserer godt nok oss i mellom og har manglet struktur på arbeidet.”
(Eksemplene over er også hentet Ida Aalens ”slik skriver du e-post som ikke kaster bort din og andres tid” (2013) på slideshare.)
8. Møteinnkallinger, agendaer og vedlegg
Hvis du vil at folk skal stille forberedt til møter, må du skrive en agenda og kanskje legge ved dokumenter.
Følg gjerne opp med en kalenderinnkalling etter at bakgrunn for møtet er avklart.
Har du muligheten til å legge dokumentene i kalenderhendelsen er det ofte å foretrekke, fremfor å sende de som vedlegg i egen e-post.
Møteagendaer handler om forventningsstyring. Kulelister er et godt format, som gir korte, oversiktlige punkter. Vær tydelig på hvorfor møtet holdes og hva dere skal snakke om. Inkluder gjerne setningen ”er det noe vi har glemt?”
Avgjør deretter om eventuelle innspill skal tas i et eget møte.
Skal noe forberedes til møtet, så være spesifikk på hva du forventer. Få har tid til å lese et 50 siders vedlegg med generell informasjon. Nøy deg derfor ikke med å bare legge ved aktuelle saksdokument, men si hva i dokumentene som skal leses.
Eksempel:
Agenda
- Gjennomgang av måltall (side 10-13 i ”Strategi 2016”)
- Oppdatering av mandatsfordeling (side 20-22 i ”Styrets beretning 2016”)
Husk å faktisk laste ved vedlegget før du trykker på send. Og husk å laste opp siste versjon.
Å laste opp vedlegget aller først, og deretter skrive inn mottakere av e-posten helt til slutt er et proff-triks.
9. Sjekkliste før du trykker ”send”
- Er emnefeltet tydelig nok til at mottageren forstår e-postens viktighet bare ut fra å lese emnefeltet?
- Står det viktigste øverst i e-posten?
- Er pjattet fjernet?
- Er teksten lettlest, med for eksempel kulelister og mellomtitler?
- Har du lastet opp riktige vedlegg?
10. Prat vs. e-post
Skriftlig dokumentasjon er ofte påkrevd og praktisk. Men noen ganger er ikke e-post den optimale kommunikasjonsformen.
Bruker du mer enn 15 minutter å skrive e-posten, er det ofte lurt å ta en telefon i stedet for. Så kan du heller sende en oppsummerende e-post om hva dere ble enige om.
Er det innholdet i e-posten av en slik art at det gir følelsesmessige utslag hos leseren? Husk at i tekst mister vi viktige menneskelige indikatorer som tonefall og ansiktsuttrykk. Vær forsiktig med ironi og sarkasme. Irritasjonsutbrudd på e-post oppfattes gjerne som langt mer aggressive enn intensjonen til forfatteren var.
Noen kompenserer med å sette masse smiletegn i e-postene sine. Jeg anbefaler å være forsiktig med smiletegn, de kan lett misoppfattes. Du risikerer å bli ansett som passiv-aggressiv eller useriøs, selv om meningen var å være vennlig og spre god stemning.
Alternativer til e-post
E-post revolusjonerte arbeidslivet, men nå finnes det alternative måter å kommunisere profesjonelt på som kan være mer produktive, kulturbyggende og til og med artigere.
Sosiale intranett
Intranett er gull for innhold som alle i organisasjonen bør kunne være oppdatert på, men som ikke er viktig nok til å belaste de allerede fulle innboksene med. Velferdstilbud, frivillige avstemninger og deling av noe morsomt du har sett på internett er eksempler på slikt innhold.
Her er noen eksempler på gode løsninger for internkommunikasjon i organisasjoner:
Slack
Socialcast
Yammer
Facebook at work
Prosjektstyringsverktøy
For delegering av arbeidsoppgaver i et prosjekt er det smart å kommunisere i andre kanaler enn e-post, som for eksempel
Asana
Trello
Basecamp
Google docs
Office 365
Dropbox (som nå også har kommentarfunksjon på dokumenter)
Doodle.com – når du trenger å ta et valg, særlig på om felles tidspunkt.
Hva er din største frustrasjon med e-post? Del dine tanker i kommentarfeltet!