Nasjonal kjernejournal – tilgang på oppdatert referanseinformasjon

9 desember 2010

Jeg har i dag gjesteblogget for Tidsskrift for den norske legeforening om prosjektet Nasjonal Kjernejournal. Prosjektet innebærer at visse journalopplysninger skal være tilgjengelige «i skyen», dvs. på nett, for helsepersonell over alt; enten det er på sykehus, legevakt, fastlegekontor, apotekt eller på basen til hjemmesykepleien. I første omgang er det medikamentlisten man tenker seg distribuert på denne måten. Medikamentell behandling er et av legens viktigste arbeidsredskaper, og medikamenlisten er jo dermed svært viktig referanseinformasjon for både legen, pasienten og de om evt. hjelper pasienten med å ta medisinen.

Jeg har tidligere skrevet om «alt på nett, alltid«. Tanken på viktig referanseinformasjon organisert slik – uten versjonsproblematikk – apellerer til meg i utgangspunktet. For arbeidsflyt og beslutningsprosesser er det en ubetinget fordel å organisere informasjonen slik. Men når det gjelder sensitiv personlig informasjon er det også andre hensyn å ta. Det er ikke sikker at alle ønsker at legevaktspersonalet skal ha full innsyn i behandlingen fastlegen har gjort, eller omvendt. Samtidig er det mange som har et sterkt ønske om at helsepersonell skal ha tilgang til slik oppdatert informasjon, også når de er i sitt første møte med pasienten. Dette dilemmaet bør løses ved at det er krav om samtykke før innlemming i kjernejournalen.

6 Responses to “Nasjonal kjernejournal – tilgang på oppdatert referanseinformasjon”

  1. Martin Aa sier:
    09/12/2010, kl. 8:50 pm

    Som tvitret: Meget godt innlegg hos Tidsskriftet.

    Har snakka litt med folk i det sisgte om en idé om at en dobbelt redaktørrolle, men vet ikke om den er god eller realistisk.

    Førsteredaktør er fastlegen, som kan skyve over innhold til kjernejournalen med en liten knapp fra det vanlige journalsystemet.
    (Hvis en spesialist har hovedoppfølgingen kan denne gjøre det samme, ellers vil det for mange være naturlig at fastlegen legger over i kjernejournal samtidig som hun leser epikrisen fra ulike spesialister og samarbeidspartnere)

    Hovedredaktør er pasienten selv, som kan skyve innholdet i kjernejournalen fram og tilbake mellom to skuffer: En del som er tilgjengelig for leger på sykehus og andre fastleger via kryptert forbindelse, en del som ligger skjult og bare er tilgjengelig for pasienten på den samme krypterte forbindelsen bak et ekstra passord.
    Pasienten kan når som helst skyve kjernejournalinnhold mellom skjult skuff og vanlig skuff.

    Innholdet fra fastlegen går til skjult skuff som default, men pasienten kan selv velge andre standardinnstillinger. Et unntak kan være det nyttigste, medikamenter, som kan gå til vanlig skuff som default.

    • Jørn Kippersund sier:
      10/12/2010, kl. 9:37 am

      Du beskriver en løsning som høres teknisk vanskelig ut i forhold til dagens system. De som har størst behov for en kjernejournal er de eldste og sykeste, og som i liten grad har mulighet til å håndtere en slik hovedredaktør-rolle.

      I diskusjonen rundt kjernejournal har vi vært ganske enige om at man bør satse på en «intet eller alt» fungering. Det vil si at man kan stole på at når man først har en kjernejournal er det som står i kjernejournalen riktig og er komplett. En slik differensiert innhenting av informasjon som du beskriver vil kanskje gjøre det så komplisert at folk i mindre grad vil bry seg om kjernejournalen og nytteverdien forsvinner.

      Jeg tror man i størst mulig grad bør ha halvautomatisk datafangst, og minst mulig aktive handlinger fra aktørene. Dette er et argument for å holde tallet på innholdselementer lavt.

      • Martin Aa sier:
        10/12/2010, kl. 9:46 am

        Helt enig i dine innvendinger.

        Skal ta med meg dem neste gang jeg diskuterer dette IRL med EDB-entusiaster 😉

        Unge datakyndige som ønsker å ha med journalen sin kan kanskje heller gjøre det på eget initiativ: Be om utskrifter av alle epikriser og notater, scanne dem inn selv og ha dem med på nettbrettet sitt når de drar på ferie.

        • Jørn Kippersund sier:
          10/12/2010, kl. 9:49 am

          Microsoft tilbyr jo «Health Vaulth» – din personlige journal «i skyen». Tror faktisk det er marked for en slik tjeneste. I dagens allmennmedisin er det ikke uvanlig å møte pasienter som har medbragt perm som fungerer som sin egen journal.

  2. Martin Aa sier:
    13/12/2010, kl. 2:41 pm

    Og så har vi http://www.google.com/health

    Har sett disse ringpermene jeg også ja.

    For å drodle litt videre: Hvilke fordeler har en kjernejournal sammenlikna med en dedikert helseringperm med skilleark hos hver pasient? (Kan komme på noen fordeler med ringpermen)

    • Jørn Kippersund sier:
      14/12/2010, kl. 10:26 pm

      He-he. For geeks som oss så ser vi jo den opplagte fordelen med digitalt format mhp. backup og fravær av versjonsproblematikk. Men ringperm gir noen opplagte fordeler mhp. å gi pasienten eierskap til informasjonen som står der. Imidlertid vil man i ringpermen ha problem med en strukturert dynamisk fremstilling av medikamentlisten. Arkiv over epikriser og journalnotat vil fungere langt bedre.

Bestill foredrag!
Lær innbokskontroll!