Foredragstwittring: Skjerpet fokus – ja takk, distraksjon – nei takk

Den glimrende kronikken om tilgjengelighetens tyranni fra Cecilie Thunem-Saanum ga opphav til en liten twitterdebatt om foredragstwittring. Twitter har sine begrensninger som debattforum, så jeg må utdype litt.

Først la meg avklare hva jeg legger i begrepet «foredragstwittring». I dette begrepet legger jeg høyfokuserte twittring av kondensert «visdom» fra foredraget. Å twittre om andre ting, eller lese om andre tema i twitter-feeden er ikke foredragstwittring.

Image

Eksempel på foredragstweet

Det hele startet med diskusjon om multitasking. I min bloggpost for Tidsskrift for den norske Legeforening, har jeg jo skrevet at multitasking ikke er mulig. Multitasking da forstått som bevisst utføring av to eller flere forskjellige oppgaver samtidig, oppgaver som krever aktive og bevisste valg. I forhold til foredrag, blir spørsmålet mer om man kan ha oppmerksomheten sin to steder samtidig. Svaret er fortsatt nei. Vi har bare én innkanal. Om du fortsatt er i tvil, så kan du jo forsøke følgende: Sett Abba på stereoanlegget og Red Hot Chili Peppers på PC’en. Hvilken musikk hører du? Enten hører du bare støy, eller så velger du den ene og lar den andre være støy i bakgrunnen.

Men vent litt… vi kan jo høre et helt symfoniorkester med mange forskjellige musikkinstrument, og likevel høre det som vakker musikk. Kan vi likevel ha oppmerksomheten vår flere steder? Nøkkelordet her er kontekst. Problemet med forsøk på multitasking er at man må skifte kontekst når man skal utføre en ny oppgave. Flyttingen mellom kontekster stjeler tid, energi og fokus. Jo hyppigere kontekst-bytter, jo mer ressurser bruker du på selve byttingen. I et symfoniorkester spiller alle instrumentene i samme kontekst, og det hele danner et vakkert lydbilde.

Hvordan kan vi overføre denne metaforen til spørsmålet om foredragstwittring? Å foredragstwittre som definert ovenfor betyr ikke at vi skifter kontekst. Når du hører et foredrag om moderne arkitektur og fanger opp et gullkorn du vil dele, så befinner du deg fortsatt i en kontekst av kunnskap om moderne arkitektur. Å twittre slik direkte fra et foredrag kan sammenlignes med å ta foredragsnotat. Forskjellen er at du deler det med andre i sann tid, og du er ekstra årvåken for å klare å trekke ut essensen av det foreleser snakker om. Foredragstwittring er altså ikke multitasking. Nå er jo ikke multitasking mulig, men foredragstwittring behøver altså heller ikke bety uheldig kontekstskifte.

For foreleser kan det likevel være frustrerende. En tilhører som «forsvinner» ned i sin smartphone, gir ikke inntrykk av å følge med. Dette er også ekstremt synlig for foreleser. Et grep – om ikke annet for at man kan tenke positivt rundt tilhørernes tilsynelatende fokus annet sted – er å åpne foredraget med f.eks. følgende: «Det er bare hyggelig om dere vil twittre fra foredraget mitt. Bruk gjerne hashtag #innbokskontroll, så finner jeg og de andre igjen tweetsen etterpå slik at vi kan fortsette dialogen.» Så kan man kanskje – med glimt i øyet – tilføye: «Det er bare twittring om foredraget som er greit. Jeg går inn og sjekker etterpå hva dere har twittret om ;)» Når du har levert denne innledningen, så velg å se på alle hodene som forsvinner til sin smarthpone som ivrige delere av ditt budskap. Det behøver ikke være sant, men du trenger da i alle fall ikke å irritere deg over det.

Skal du som tilhører twittre om foredraget, så gjør det, men gjør bare det! Begynner du å sjekke newsfeed, svare på andre meldinger, facebooke etc. etc., så velger du vekk foredraget. Foredraget kjedelig sier du? Vel, det blir fort kjedelig hvis du fjerner oppmerksomheten din fra det som blir sagt og dermed mister tråden.

Twittrer du fra foredrag? Holder du i såfall fokus? Er du foredragsholder? Klarer du å se positivt på tilhørere som bruker smartphone under foredraget?

  • Jeg har kun ett ord til denne bloggposten; halleluja! Jeg leste også Ceciles gode kronikk og var stort sett enig med det aller meste hun skrev, men selv om jeg vet hun spisset det til kronikkformatet, var det en ting eller to der jeg gjerne skulle kommentert. Dette var hovedsakelig det jeg trengte å kommentere, så takk for hjelpen – ettersom jeg ikke har rukket 🙂

    Jeg er en ivrig foredragstwitrer og jeg hadde virkelig syntes det var trist om foredragsholdere skulle se negativt på at jeg twitrer om det de sier og gjør. Jeg gjør det nettopp for å spre deres gode budskap videre til de som ikke er tilstedet (og faktisk; enkelte som er tilstedet hevder å ha fått en verdi av min twitring også).

    Selv om jeg dukker ned i smartphonen min ofte gjennom et foredrag, og jeg faktisk føler at jeg multitasker på høyt nivå for å få til å live-twitre gjennom foredrag, så er jeg helt enig med deg; kontekten er den samme. Tankene er ett sted. Og det kan jeg si med en gang; om man sjekker facebook, svarer på andre ting og leser mail i tillegg, så klarer man slettes ikke live-twitre, så det er bare å gi opp.

    Glad du tok opp denne nyanseringen, for jeg er stor fan av å twitre om opplevelser vi har, mens vi har dem, for å gi en verdi til alle dem som ikke kunne dele samme opplevelse – men jeg er naturligvis ikke fan av å ikke følge med på opplevelsen man er en del av. For det er man jo virkelig som tilhører av et foredrag.

    Godt skrevet, Jørn!

    • Takk for hyggelig kommentar!

      Jeg har jo selv fulgt live-twittringen din fra Webdagene, og vet at den høyner foredraget!

      Jeg vil likevel protestere på din bruk av begrepet multitasking. Multitasking går ikke an. Ikke for andre, ikke for deg. Raske oppgavebytter går an. Å formulere tweets utfra hva du lærer på foredrag kan være ledd i kunnskapsbearbeidingen på samme måte som notatskriving. Altså samme oppgave som du uansett skal gjøre.

      Og vi kan vel like godt innrømme det; Det _er_ en reell fare for å bli dradd inn i noe ikke-relevant når vi så allikevel myser på telefonen? 😉

  • Takk for fin tilbakemelding, og for relevant bloggpost, Jørn! Ja, jeg har spissformulert i min kronikk: Selvsagt er foredragstvitring og deling i andre sosiale kanaler under foredraget et gode – så lenge det er positiv feedback. 😉

    Jeg er helt enig med Astrid, og aldri blir jeg så glad, som når jeg har en tvitrer eller to i salen. Fortsatt er jeg trygg på at det tar bort noe av fokuset til den som raust deler på digital flate, men pytt, det gjør da ingenting.

    Hva jeg sliter mer med, og som var motivasjonen for min kronikk? Hvordan vi glemmer å være til stede hos den vi besøker, den vi spiser lunsj med, dem vi opplever med utenfor foredragssalen: Fordi vi heller vil dele opplevelsen med omverden (statusjag?) enn å være tilstede «IRL». Men dét er en annen historie…

    • Takk til deg også for hyggelig kommentar!

      Det du tar opp er så absolutt relevant – å ikke ha oppmerksomt nærvær der du er. Foredragstwittring er jo egentlig en ekstremsport som få driver med (men som Astrid gjør veldig bra!). For svært mange andre situasjoner er jeg svært enig med deg i din problembeskrivelse.

      Kortfilmen «Sammen» tar opp dette. Gleder meg til den blir frigjort for internett-deling. Enn så lenge er den bare å se på festivaler. Den ble forresten til etter at filmskaperen ble inspirert på foredrag med meg 🙂

  • Spennende tema. Jeg holder foredrag om tekniske tema for teknisk publikum. Jeg har eksperimentert med å bruke en twitter add-in til PowerPoint slik at jeg kan live twitre referansene og bevisene mine i foredraget når jeg snakker om det. Målet er at publikum skal sitte igjen med mer kunnskap etter foredraget og det kan være lettere å oppfordre til «call to action» etter foredraget ved å henvise til twitter.

    Jeg synes det fungerte greit og det er nok en teknikk jeg vil prøve videre for å se om det faktisk har en økt verdig for publikum. For publikum kan jo det hjelpe til å ha noe innhold i deres tweets og noe for de å ta med seg videre.

    • Takk også til deg for hyggelig og interessant kommentar!

      En slik add-on har jeg ikke erfaring med. Forstpr jeg deg rett handler det du skriver om at du som foredragsholder twittrer? I det aktuell PP kommer opp? Det ligger noen hakk over mitt tekniske nivå 🙂

      Men hvordan stiller du deg til at tilhørerne dine twittrer?

      • Hei. Det stemmer, add-in gjør at den twitrer en forhåndskomponert tweet når jeg kommer til aktuell slide. Det fungerer ganske bra.

        Jeg er positiv til foredragstwitring. Jeg har også oppfordret deltakerne til å stille spørsmål via twitter gjerne underveis i foredraget. Hvis jeg klarer å engasjere nok til at folk twitrer om det synes jeg det er bra. All tilbakemelding er god tilbakemelding, samt at du gjør deg tilgjengelig for negativ omtale også, men den må du ta.

        Ble forøvrig inspirert av Ted Williams sitt TED foredrag hvor de tok opp twitter feeden live etter foredraget for å ta kommentarene der og da. http://www.ted.com/talks/evan_williams_on_listening_to_twitter_users.html

  • Jeg er også svært interessert i denne twitter add-in til Ståle. Kanskje en liten bloggpost om temaet for oss uten erfaring hadde gjort seg?

    Spennende tema som tas opp her forøvrig. I mine foredrag pleier jeg å si at jeg blir glad hvis de med smarttelefoner/laptop/ipad deler noe med folkene i sine respektive nettverk. I stedet for å nå ut til 50 eller 100 i salen, så kan man jo da nå 1 000 eller 10 000. Deres tvitring gir foredraget en tilleggsverdi gjennom spredning. Slik Astrid kanskje er Norges aller fremste representant for. I tillegg skjerper det oss foredragsholdere når vi vet at vi anmeldes. Og det har vi godt av. For det betyr at vi må være tryggere på at det vi leverer er så godt at det som formidles er av positiv karakter. Holder ikke foredraget bra nok, så kan en konsekvens være at vi får negativ omtale.

    Som diskusjonen vi har hatt på Twitter har antydet, så synes jeg både Cecilie og du er for kategoriske i avvisningen av mulitasking. Mulittasking har kommet for å bli og flere bør heller øve seg i å bli bedre på det. Men her er det åpenbart også forskjeller i hva man legger i definisjonen. Selv legger jeg på langt nær en så streng definisjon til grunn. Jeg mener foredragstvitring er mulittasking (lytte til foredragsholder + formidle poenger til egne via tweets). To oppgaver som man godt kan utføre på samme tid.

    • Artig diskusjon dette. Takk for inkludering!
      Og, her må jeg oppdatere deg noe, Svein Tore: Jeg avviser på ingen måte multitasking. Og du skriver at multitasking er «kommet for å bli»? Selvsagt. Multitasking har alltid eksistert, fra tidenes morgen. Selv multitasker jeg mange ganger for dag, akkurat som alle andre. Og jeg stortrives med det, fordi jeg velger meg de aktiviteter og tider som passer meg for flere fokus samtidig.

      Mitt budskap, som jeg også skrev i vår Twitter-diskusjon, og som jeg foredrar om: 
      Skal du være produktiv, eller jobbe med krevende oppgaver, er monotasking langt mer effektivt. Når vi jobber konsentrert og uavbrutt, to- til tredobler vi effektiviteten vår. Konsentrasjon er en treningssak, i tillegg til at vi selvsagt lettere konsentrerer oss dersom vi holder på med oppgaver vi liker. Dét gjelder både multi- og monotasking.

      Men, vi er mennesker, ikke maskiner. De aller fleste trenger variasjon i takt, tempo og intensitet — både på jobb og i fritid. Multitasking fungerer utmerket i bevisste økter. 
      Mitt poeng er at for mange er for lite bevisst på arbeidstakt: Ved å dele dagen inn i ulike faser, og å veksle mellom monotasking og multitasking, øker oftest både trivsel og kvalitet på arbeidet.
      Ps; denne kommentaren er skrevet mens jeg spaserte så konsentrert som jeg klarte gjennom hele Gardermoen. Multitasking… 😉

  • Enig, ville likt å se et blogginnlegg fra Ståle om twitter add-in. Håper du tar den utfordringen (-:, har lyst til å gjøre det samme selv Er selv stor tilhenger av tvitring fra foredrag, konferanser og andre steder der jeg tilføres kunnskap som jeg vil dele med andre fordi jeg mener det gir verdi. Opplever at studentene mine gjøre det samme, sender ut tweets, poster statusoppdateringer på Facebook om det som skjer i klasserommet. De tilfører på den måten venner utenfor skolen kunnskap. Med andre ord er studentene mine kanskje de beste ambassadørene jeg har i å spre det jeg tror på videre. Det synes jeg er å vise meg respekt.

    Men det er klart. Det handler om å finne en balanse. En balanse mellom god bruk og misbruk. Går tvitringen på bekostning av det som formidles fra kateteret er det kanskje misbruk. Skjøtter studentene derimot sine oppgaver utmerket, og i tillegg bidrar med interessante, personlige betraktninger, så brukes nye kommunikasjonskanaler på en måte som jeg mener er bra. Uansett – tvitring fra foredrag, konferanser, klasserom, teatersalen er noe som er kommet for å bli. Selv om vi i dag er forholdsvis få som driver med slikt, vil det blir flere. Like det eller ikke like det, vi må bare forholde oss til det.

    Når det gjelder twitterdiskusjonen om multitasking så synes jeg den er interessant, men kanskje litt svart/hvitt (begrensningen på 140 tegn spiller nok inn (-:) . Ikke akkurat overraskende viser mye av forskningen at det å gjøre flere ting samtidig reduserer effektiviteten og hva man faktisk får ut av tiden sin. Er derimot litt skeptisk til noe av den «populærvitenskapelige» forskningen som løftes frem, blant annet mht spørsmålsstilling og representativitet etc. Men greit nok. Tror likevel arbeidsform og evne til multitasking er individuell. Noen trives bedre med kombinasjon av fragmentering og kompleksitet enn andre. Mest spennende synes jeg det blir å se på den oppvoksende generasjon, tror de får annet forhold til informasjonsoverskudd enn tidligere generasjoner. Er nok også bedre rustet til å håndtere det… Den forskningen gleder jeg meg til å se…

  • Jeg har notert meg at jeg skal lage en blogg om hvordan man kan bruke twitter add-in for PowerPoint. Regner med den skal være klar i løpet av uken. Vil oppdatere dere når jeg har skrevet den.

    Jeg er veldig enig med Svein Tore med tanke på å spre budskapet hvis du får publikum til å twitre om foredraget eller seminaret og alle man kan nå via det. Jeg har også trua på å øke antall kanaler man når publikum på når man har foredrag (blogartikkel, twitring, youtube og selve foredraget) slik at deltakerne kan plukke opp budskapet der det passer dem.

  • Er også ein ivrig konferanse-tvitrar (innanfor utdanning), og saknar eit moment i diskusjonen: effekten av transparens. Har opplevd mange gonger at fagfolk som ikkje er til stades, deltar i den faglege samtalen på Twitter og utvidar refleksjonsnivå og forståing. Tvitring i samband med konferanser gir dermed også eit utvida fagleg nettverk, du blir obs på fagpersonar du elles ikkje ville visst om. Dette er særdeles viktig for oss som driv med kompetanseutvikling i utdanningssektoren, men sikker for andre miljø også.
    For meg er tvitring også ein personleg læringsstrategi, eg har ekstremt fokus når eg skal sortere ut viktige utsegn til 140 teikn og kanskje også leite opp lenker og legge ved. Ein god twitter-straum er suverene notatar og hjelper meg til å hugse det viktigaste.

    • Kan ikke annet enn å si meg 100% enig med din kommentar, Kirsti! Jeg opplever at foredragstwitring utvider horisonten, oppdager nye relevante personer å følge (og bli fulgt av), og ikke minst; at jeg får en annen validering av det som blir sagt fra talestolen.

      • Er så enig: En super kommentar fra Kirsti, som både oppsummerer og utvider diskusjonen.

    • Spennende diskusjon som er viktig for oss som jobber med digitale verktøy i undervisning. Noe som slår meg er: Hva er forskjellen på å tvitre fra et foredrag og å ta notater, slik gode studenter alltid har gjort? Og: Er det forskjell på å ta notater med papir og blyant, og på PC/brett/smarttelefon? Er det «mer» multitasking å notere på telefonen – i «skriveboka» Twitter? Og er det mer distraherende og demotiverende for foreleser om jeg har nesa i telefonen enn i ei vanlig(?) skriveblokk?

      Twitterstrømmen fra et foredrag blir et kollektivt referat, som – i tillegg til å være en felles oppsummering for dem som var tilstede – også kan ha verdi for de som ikke var der. Så: Gammel aktivitet – nye verktøy!

      • Jørn Kippersund

        Er absolutt enig i at det kan bli et bra kollektivt referat. Forskjellen fra en notisblokk en smartphone innebærer nok først og fremst alle de fristende distraksjonene som kommer på løpende bånd; Push-varsler m ny e-post, notification fra FB, andre tweets etc etc. Det krever altså disiplin om man ikke skal la fokus bli ødelagt!

  • Jeg har opplevd konferansekvitring som en merverdi til de fleste foredrag jeg har vært på. En gang opplevde jeg dessuten at mange kvitrere i salen var uenige i synspunktene som ble presentert og begynte å komme med velfunderte faglige mtoargumenter mens foredraget ennå pågikk. Det var greit å få bekreftet at mange var uenige i det som ble presentert på en saklig måte.
    Jeg ser for øvrig frem til å lese Ståles blogginnlegg om en add-in til PPT for automatisk kvitring underveis. Den var stilig! Når jeg holder større foredrag, pleier jeg å legge inn klikkbare referanser på selve ppt-sliden, og legge ut hele filen på slideshare rett før eller etter. I starten av foredraget oppgir jeg slideshareadressen, og dermed kan de som ønsker se på den og klikke seg videre til filmer, pdf’er og andre ting som jeg referer til underveis. Litt uhøytidelig har jeg pleid å kalle dette for «rike powerpointer», i betydningen «Mine slides har et klikkbart liv etter selve foredraget som deltakerne og andre interesserte kan fordype seg videre i». Denne er et godt eksempel: http://www.slideshare.net/HenningFjrtoft/praksiser-og-verkty-for-selvregulrt-lring-bergen-itslearning-13-desember-2011

  • Jørn Kippersund

    Takk for mange og svært gode kommentarer!

    Det kan se ut som vi er enige om det som var utgangspunktet for bloggposten: Twittring under foredrag kan – hvis gjort fokusert og _om_ foredraget – gi bedre deling av budskapet, større verdi for tilhørerne og skjerpet årvåkenhet hos den som twittrer.

    Morsomt at Ståle og Henning bragte inn en ny dimmensjon som ikke var med i utgangspunktet; twittring fra foredragsholder.

    Så er nok noen av oss uenige om dette med multitasking. Både om hva begrepet innebærer og om hvordan man bør forholde seg til det.

    Jeg fastholder at multitasking ikke er mulig. Ikke når detbforstås som samtidig utførelse av to eller fler oppgaver som krever separate valg og refleksjoner. Jeg foretrekker derfor å snakke om _forsøk_ på multitasking – det vil si situasjoner der vi gjerne skulle ha vært i stand til å multitaske.

    Her vil jeg prøve å illustrere hva jeg mener med referanse til det ovenfor:

    – å twittre om et foredrag kan sammenlignes med å ta foredragsnotat. Oppgaven «å skrive» henger nøye sammen med det du lytter til og observerer i foredraget. Detber samme kontekst. Det er altså ikke multitasking.

    – når Cecilie TS (flere Cecilier her 🙂 ) skriver bloggkommentar mens hun trasker OSL på langs er det heller ikke multitasking. Å gå slik er automatisert og krever ikke refleksjon eller valg. Dersom hun skulle følge spor i gulvet etter et bestemt mønster, slik at gåingen krevde fokus, ville hun få problem med å samtidig skrive en like god bloggkommentar.

    – dersom Astrid under sin foredragstwittring «stikker innom mailen på telefonen og svarer en kunde på et spørsmål om noe helt annet, ja da er det forsøk på multitasking. I og med at multitasking ikke er mulig vil Astrid måtte velge: Foredrag eller e-post fra kunde? Om hun velger kunden går det tid og energi med til å etablere seg i den konteksten det kreves for at kunden skal få et ordentlig svar. Så må hun gjøre et nytt kontekst-switch for å komme tilbake til foredraget. Evt gjør hun byttet fram og tilbake for å sjekke om det kommer noe spennende fra fordragshsolder. Astrid ville naturligvis aldri gjør noe sånt 😉 men om hun gjorde det ville hun altså brenne bort tid og energi i «bytte-kostnad. Kanskje var hun på et foredrag med så langsom progresjon at det tillot slike ekstra-kostnader, men oftest vil slike forsøk på multitasking svekke utbyttet av foredraget. Kanskje kan man trene evnen til å redusere denne kostnaden, men en kostnad vil det alltid være og «vi kan ikke gå på null».

    Cecilie TS har ellers gode poeng med at vi har behov for variasjon i takt og tempo gjennom dagen. Selv sammenligner jeg å være på twitter med å være på pub. Hyggelige samtaler med mange mennesker, men ikke et sted man kan henge hele dagen 🙂

    • Jørn: Vi har lik definisjon av multitasking. Og om du noensinne har prøvd å løpe OSL på tvers med høye hæler og for mye bagasje: Det er IKKE en automatisert hendelse. Men, nå nærmer vi oss nerdeprat her, så jeg sier ikke mer.
      Og, morsomt du nevner pub-metaforen om Twitter. Har du lest min bloggpost Om sosiale medier og kommunikasjon? Her sammenlikner jeg Twitter med en stampub: http://www.ceciliets.no/wp/sosiale-medier-og-kommunikasjon-back-to-basic/
      Sier det igjen: Artig diskusjon.

      • Jørn Kippersund

        Vedr. Løping på OSL; I totally rest my case 🙂

        Fin bloggpost du har om SoMe og kommunikasjon! Pub-metaforen om twitter brukte jeg selv svært tidlig i min twitter-karriere med tweeten «Twitter er en pub, FB en lokalavis». I foredrag supplerer jeg så med «e-postens innboks er kjøkkenbenken». Denne sorteringen gjenspeiler hvordan jeg forholder meg til de ulike kanalene. LinkedIn er forresten et fagtidsskrift

  • For de av oss som bruker Keynote, finnes det også håp om å få tvitret mens vil holder foredrag: http://code.google.com/p/keynotetweet/

    • Jørn Kippersund

      Takk for tips! Bruker ikke selv keynote, men strålende at du deler tipset her 🙂

  • Janecke Thesen

    Spennende diskusjon! Men Jørn, du er jo allmennlege. En allmennmedisinsk konsultasjon er et kjempespennende eksempel på multitasking. Hvis du får ryddet unna alle telefoner, banking på døra mm, og det bare er deg og pasienten i rommet, MÅ du allikevel multitaske. Du må lytte på to kanaler: pasientens historie og hva den betyr for ham eller henne, OG sammensetning av symptomer, tegn som danner mønstre og kan gi en diagnose. Sympati/empati vs kategorisering/objektivering. Jeg vet at du er en veldig god allmennlege. Det må bety at du er i stand til lynraskt å skifte mellom disse to oppgavene, og dermed å multitaske. Det hjelper ikke at det er samme kontekst (konsultasjonen), fordi oppgavene i seg selv er så fundamentalt forskjellige.
    Janecke

    • Takk for kommentar, Janecke!

      Du har nok rett i å beskrive en legekonsultasjon som forsøk på multitasking, altså serietasking m hurtige og hyppige oppgaveskifter. Fortsatt ikke multitasking etter min definisjon altså, men det er kanskje ikke fruktbart å grave seg for langt ned i det definisjonsmessige.

      Selv m små sammensatte oppgaver kommer vi jo aldri utenom hverken kontekst- eller oppgaveskifter. Kanskje det er mer fruktbart å tale for at vi må redusere frekvensen på både oppgaveskifter og kontekstskifter?

      I eksempelet ditt m en legekonsultasjon kan det bety at man i større grad hører pasienten helt ut, før man setter i gang den analytiske prosess. Enig?

      Det fins jo eksempler der hyppig oppgaveskifte er helt nødvendig for å gjøre ting bra, som f.eks bilkjøring. Vi _må_ sjekke indre speil hyppig, vi _må_ følge med både til høyre og venstre. Men nettopp fordi slik hyppig oppgaveskifte er nødvendig, må vi redusere andre oppgaver for ikke å legge sten til byrden. F eks unngå teksting mens vi kjører.

  • Dette var en interessant diskusjon med mange gode poenger. Jeg savner imidlertid ett perspektiv, og det er at det i mange foredrag er mye redundans. Om du har skjønt et poeng, trenger du ikke alltid mange illustrerende eksempler. Da har du tid til å skifte fokus. Om det er mye redundans har du også mye tid til andre gjøremål underveis, om du kaller det skifte av fokus eller multitasking er ikke så viktig. Det viktige er at det går an nå skfite fokus raskt, slik du gjør når du skal stille inn en stasjon på radioen mens du kjører bil.
    Det viser seg også at eldre mennesker ikke greier å skifte fokus like raskt som yngre mennesker, og at det går an å trene opp denne egenskapen.
    Oppgaver vi gjør ofte automatiseres og trenger dermed mindre plass og kapasitet for å bli utført. Og det kan jo også tenkes at evnen til å twittre mens en hører et foredrag tildels automatiseres, at de som er trent til denne oppgaven bruker mindre oppmerksomhet på dette enn andre.
    Jeg har hatt studenter som ikke greier å skrive notater fra forelesning på et tastatur, mens de greier det med blyant og papir. Dette ser jeg som en indikator på at de ikke har automatisert selve skrivefunksjonen. Om du er så god på tastatur at du kan skrive det noen sier med øynene lukket, er det antakelig lettere å twittre live fra ulike hendelser enn om du må konsentrere deg for å treffe de rette tastene i tillegg.
    Multitasking handler om delt oppmerksomhet, om evnen til å skifte fokus raskt og om å kunne automatisere gjennomføringen av ulike oppgaver. Det meste av dette kan trenes opp.

    • Takk for kommentar!

      Redundans var et nytt begrep for meg, men slik du forklarer det har jeg vel vært delvis inne på det når jeg snakker om «foredrag med langsom progresjon» i en av mine kommentarer ovenfor. Og det er klart; Jo mer dødtid Og repetisjoner det er i et foredrag, jo mer rom blir det for å utføre oppgaveskifter. I en stillestående bilkø kan man jo faktisk også lese avisen, selv om det vanligvis ikke hører hjemme å lese avisen mens man kjører bil.

      Jeg er fullstendig enig med deg i at automatisering av oppgaver skal til for å faktisk kunne gjøre flere ting på en gang, selv om bare én av oppgavene har vårt hovedfokus. Det krever nok langt mindre fokus fra Astrid å utføre selve skriveprosessen nårnhun twittrer fra foredrag enn fra meg når jeg skal gjøre det.

      Det er nok riktig at man i noen grad kan trene seg til lavere «bytte-kostnader» ved oppgave-skifting. Men man kan aldri «gå på null» og en del forskning (har ikke referansene her, er på ferie 🙂 ) tyder vel på at om man utsettes fornstadif oppgaveskifting, svekkes evnen til å jobbe fokusert over lengre tidsrom.

  • Hei. For dere som var interessert i hvordan man twittrer fra PowerPoint så har jeg skrevet en blogpost om dette nå: http://blogs.technet.com/b/technetnorge/archive/2012/07/02/hvordan-bruke-twitter-som-en-utvidelse-av-presentasjonen-du-kj-248-rer-i-powerpoint.aspx